Det nådeløse byråkratiet

Det er noe galt med måten vi finansierer helsevesenet vårt på når sykehusleger og -ledere bare vurderer pasientene som kostnader. I denne Dagblad-saken kommer det fram at ansvarlige på sykehus i Østfold har nektet innsatte som ikke var folkeregistrert i området til – hva kan det nå være – Helse Sør-Øst, viktig medisinsk behandling. Den eneste grunnen må være at de ønsket å spare pengene for behandlinga av en pasient de ikke hadde «ansvar» for.

Denne saken illustrerer at det ikke er noe ved nordmenns lynne eller natur som hindrer oss i å være like hjerterå som helsepersonell i USA eller andre steder i verden der helsevesenet er fullstendig overlatt til private. I Norge kan vi få utløp for vår fortvilelse over at noen kan være så trangsynte og gjerrige i møte med mennesker som har behov for hjelp: Vi kan henge politikerne som er ansvarlige for helsevesenet i neste valg, dersom vi ikke stoler på at de vil gjøre det bedre neste gang.

Markedstenkninga i norsk helsevesen har allerede gått for langt. Det er stykkpris-tankegang som har ført til at sykehusene i Østfold har avvist innsatte. Vi må få sykehusene tilbake til staten. Legg ned helseforetakene. Og vi må få et finansieringssystem som gjør at sykehuslederne tenker på pasientenes behov først og hva det koster etterpå i steden for omvendt.

I de venstrehendte atomenes rike

Jeg leser i blant noen tyske aviser for å holde språkkunnskapene på et akseptabelt nivå. Dagens surferunde brakte meg innom nettavisen til Frankfurter Allgemeine Zeitung, en av de større seriøse avisene i Tyskland. Jeg pleier for det meste å lese politiske nyheter, og FAZ pleier å gi et brukbart innblikk i hva slags argumenter som brukes på høyresida i Tyskland. I dag fanget overskriften «Linkshänder im Reich der Atome» oppmerksomheten min. Utbyttet av nysgjerrigheten var fantastisk. I en oppvisning i naturvitenskapelig forskningsjorunalistikk norske medier ville ha problemer med å nå til anklene blir aktuell kjernefysisk forskning formidlet på en måte som gjør at selv vanlige dødelige kan forstå det.

Det finnes neppe tilstrekkelig mange interesserte lesere til at vi noen gang får lese den slags i norske aviser, men journalister oppfordres til å la seg inspirere!

Hva har dere gjort med landet mitt?

Slik lyder overskriften på et intervju med den afghanske politikeren og kvinneaktivisten Malalai Joya i Klassekampen. Jeg har flere ganger tidligere referert til henne i blogginnlegg om Norges deltakelse i det forsvarsministeren kaller en stabiliseringsoperasjon (1, 2), men som alle andre, de norske soldatene inkludert (3), skjønner er en krig. Jeg har flere ganger tidligere i valgkampen skrevet om Norges Afghanistan-engasjement, og dette vil trolig bli siste gang. Men Joya peker på et argument som jeg tidligere ikke har viet tilstrekkelig oppmerksomhet.

Det handler om hvordan Norge og NATO er engasjert i Afghanistan. Norge er unikt i NATO-sammenheng i og med at vi bruker nesten like mye ressurser på humanitært arbeid som på krigføring. Dette er en seier for SV, men som internasjonal politisk markering er det åpenbart utilstrekkelig. Det er Aps forsiktige smøring av den kamelen Afghanistan-krigen utgjør i SVs regjeringsdeltakelse. NATOs medlemmer sett under ett bruker langt mindre på mat, medisiner og utvikling enn det de bruker på soldater, våpen og ammunisjon. Denne ressursprioriteringen er et utrykk for hvordan krigen ses på av NATO-landenes politikere: Først og fremst som en militær konflikt med Taliban.

Forståelsen av konflikten som en uforsonlig krig med en motstander som kan bekjempes på slagmarka gjør også noe med hvilke andre av partene i krigen som oppfattes som relevante. De som gjør noe er de som kriger. Når motstanderen i realiteten er oppslutninga om Taliban blant folket, blir dette livsfarlig. Uavhengig av hvem som har oppslutning i folket og hvem som har meninger som stemmer overens med vestlige lands oppfattelse av hva som er et godt styresett, vil det være dem som har evne og vilje til å mobilisere militær makt som blir sett på som viktige. Krig skaper krigsherrer.

USA vil nå forsøke å gjenta «surge«-operasjonen fra Irak: En relativt kortvarig, kraftig opptrapping i voldsbruken, i håp om å knuse de militære organisasjonene til Taliban. Tallet på USA-amerikanske styrker i Afghanistan har derfor økt kraftig det siste året. Det vil likevel bli svært vanskelig: I motsetning til Irak har ikke Afghanistan noe sentralt ressursgrunnlag som kan understøtte makthaverne, slik Irak har det i olja. I motsetning til Irak har ikke Afghanistan en geografi eller en politisk kultur som gjør det lett å isolere en motstanders militære organisasjon. Lange grenser med lovløse områder i tilgrensende svake stater er farbare til fots. Ledende fagmilitære sier at Afghanistan-krigen er tapt. Hvorfor skal vi i måten vi taper på gjøre våre motstandere til et sviktende håp og våre fiender til seierherrer?

Høyre – adbusted!

Jeg har irritert meg litt over Høyres tendensiøse valgkampreklamer. Ikke nok med at de kan tolkes langt ut over det Høyre står for og lover, men de er lite estetiske og minner meg om en reklame for DnBNOR. Jeg har derfor lagd noen adbustede versjoner som er like tendensiøse, men med motsatt fortegn. Enjoy!

Vi har ei god og trygg sykelønn i dag. Høyre har gjentatte ganger tatt til orde for karensdager (1). De vil fjerne sykelønna de første dagene man er syk og gi reduserte utbetalinger i resten av sykemeldingsperioden. SV vil beholde dagens ordninger.

Høyre ønsker store skatteletter til de rikeste og har en elendig fordelingsprofil på sine skatteletter – mest til dem som har mest fra før (2). SV har tidligere avslørt hvor lite vanlige folk vil få i skattelettelser med Høyres politikk. SV vil ha et skattesystem som gjør at de som har størst evne til å bidra også bidrar mest.

Høyre har sagt klart og tydelig ja til oljeboring i Lofoten og Vesterålen (3). Det vil være en miljøskandale uten like og gjøre det umulig for Norge å gjøre de utslippskuttene som er nødvendige for at en internasjonal klimaavtale skal kunne komme på plass. SV vil ha varig vern av Lofoten og Vesterålen.

Høyre ønsker å selge det norske folkets eierandeler i Statoil, Statkraft og andre statseide selskaper til høystbydende (4). Det er å gi slipp på store, og for vannkraftas del evigvarende inntekter til fellesskapet. SV ønsker å beholde arvesølvet på folkets hender.

Høyre innførte sist de var i regjering skattelette for sykeforsikring, og vil gjeninnføre denne ordningen (5). De er også for en privatisering av helsesektoren (6). Vil du være avhengig av den lille teksten i forsikringspolisen når du er syk? SV er tydelige på at helse og omsorg er for viktige oppgaver til at ansvaret kan overlates til private – alle skal være trygge på å få god helsehjelp.

Forrige gang Høyre satt i regjering innførte de en privatskolelov som i løpet av kort tid førte til en oppblomstring av profittsøkende privatskoler (7). Synes du det er rimelig at kvaliteten på utdanninga skal avhenge av foreldrenes lommbøker? Høyre ønsker flere privatskoler der foreldrene må betale skolepenger. SV vil at skolen skal være gratis for alle, og et sted der barn kan møtes uavhengig av hvilke foreldre de har.