Arbeid – for hvem?

For ei stund sida prata jeg med en kompis som er nødt til å logge bruken av arbeidstida si med 10-15 minutters oppløsning. Han jobber i en svært konkurranseutsatt, kunnskapsbasert bransje i privat sektor. Arbeidet har klare kreative trekk. I utgangspunktet høres det derfor tilforlatelig ut at man må ha et bevisst forhold til hvilke prosjekter og hva slags disponering av arbeidstida som er lønnsom, om bedriften skal overleve. Umiddelbart reagerte jeg på at en sånn form for nititd regulering av arbeidet bryter med den lærdommen jeg har fra mine spede kurs i organisasjonsteori: Der arbeidet har sterke kreative innslag og i stor grad er kunnskapsbasert, finner man ofte organisering i små grupper med uformell tone og få ytre reguleringer. Gruppelojaliteten skal ideelt sett være den viktigste disiplineringsmekanismen.

Om det er jeg som husker dårlig, eller forvrenger organisasjonsteorien, eller om kartet ikke stemmer med virkeligheta, skal jeg ikke si for sikkert. Det er i alle fall slående at ei slik organisering av arbeidet gir lite rom for de verdiene hver enkelt har i vurderinger av hva som er viktig i arbeidet en gjør. Det er det bare kundenes betalingsvilje som styrer. Man kan nok fylle oppdragene med personlige erfaringer og vurderinger, men prioriteringa av oppdrag ligger utafor hva enkeltmedarbeideren rår over.

Jeg tror jeg ville mistrives med en slik arbeidsplass, men på den andre sida er disse betraktningene også ganske jålete. For på de fleste vanlige arbeidsplasser blir arbeidets innhold helt og holdent bestemt av utforminga til arbeidsplassen og utstyret man bruker. Hva lærer man av det? – At det ikke er spesielt viktig hva man som enkeltmenneske mener og synes om hvordan arbeidet man utfører skal legges opp og om det er viktig for samfunnet? Uansett hvor man jobber får det meg til å tenke at en form for demokrati på arbeidsplassen er viktig. Den vanligste begrunnelsen er at man skal ha mulighet til å påvirke arbeidsplassen for sin egen del. Jeg tenker likevel også at om man skal ha et samfunn, så må man også få mulighet til å påvirke hva man gjør for andres, eller samfunnets del.

Jeg forestiller meg at en del av disse tankene kan virke som virkelighetsfjern idealisme for en del. I så fall – hvorfor? Er det sånn at fordi noe går an å tjene penger på, så er det viktig? Er dette en type spørsmål man helst ikke vil bruke energi på? Eller er det noe annet og helt grunnleggende jeg ikke tar med i betraktning?

2 responses to “Arbeid – for hvem?

  1. Så ikke den før nå. Dette spørsmålet er helt sentralt i organisasjonteorien, og i innovasjonteorien. Det er vel Mintzberg og kanskje March som har dekka det best.

    Men, ja. Du har helt rett, les for eksempel Mintzberg 79 eller 89 for kanskje det beste bidraget innenfor organisasjonssosiologien.

    Beste hilsener

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s