Kull er tull

Nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, sier at de CO2-utslippene som følger av bruk av kull fra gruvene på Svalbard ikke er et problem for Norge (1). Det er den som brenner kullet som skal bære ansvaret for utslipp av klimagasser i følge henne. For øvrig unnlater hun helt å forholde seg til et annet vesentlig spørsmålet ved eventuell videre drift: Skal man åpne områder i nasjonalparker for å holde gruva i live (2)? Som i med oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen er det viktig at dette spørsmålet om naturvern ikke skygger for den overordna problemstillinga knytta til klimagassutslipp. Både verne- og klimahensyn taler i mot fortsatt gruvedrift. Det er likevel helt klart at ei avvikling av gruvedriften må kompenseres med andre næringstiltak for å trygge arbeidsplasser og sikre bosettinga på Svalbard.

Pedersens verktøy for å styre klimagassutslippene skal være kvotesystemet, som legger ansvaret på sluttbruker. Jeg har tidligere lufta ideen fra en tysk forsker (3) om å la de totale klimagassomkostningene til ulike materialer inngå i førstesalgsprisen (4). Etter å ha tenkt mer på saken har jeg blitt sikrere på at det er en god løsning. Ved å synliggjøre kostnadene fra første stund blir det lettere å gjøre reelle vurderinger av hvordan framtidas energiøkonomi må se ut. Å bruke kvotesystemer hos sluttbruker fører alt for lett til en ansvarspulverisering. Hvis det blir utvikla systemer som tillater CO2-fangst, kan de som bruker fossilt brennstoff få kompensert klimaavgift basert på reelle utslippskutt gjennom det samme skattesystemet. Et slikt system vil da sikre større gjennomsiktighet i de økonomiske vurderingene knytta til planlagte utbygginger av ny kullkraft, slik det blant annet planlegges i Storbritannia og Tyskland (for ikke å snakke om Kina) – til tross for heftig, vitenskapelig fundert kritikk (5, 6). Det blir også langt lettere å synliggjøre de direkte økonomiske konsekvensene av klimagasskutt, spesielt for utviklingsland. Det vil dessuten sannsynligvis være enklere å føre kontroll med at klimaavgifter innbetales gjennom skattesystemet fra produsentene enn ved å stole på at ulike lands sluttbruker faktisk kjøper kvoter for det de brenner. Dersom vi gjør det med kullet fra Svalbard blir det enda tydeligere, det alle vet: Kull er tull.

12 responses to “Kull er tull

  1. Jeg skjønner meg rett og slett ikke på dere klimahysterikerne.

    Et parti var veldig mot Kyoto fordi de sa at det må til en avtale med Kina og India og USA også. Det kommer en ny runde om dette i København nå og det kan se ut som målet er å nå FRP sitt klimasyn.

    Uansett – Kyoto. Under valgkampen i 2005 presiserte Stoltenberg : «Koyoto er selve BÆREBJELKEN i klimapolitikken» og fnøs av Jensen.

    Nå har Jens styrt med flertall i 4 år og det er bare 2 år igjen til Kyoto skal være i mål. Og, vi slipper ut mer enn noen gang.
    De rødgrønne la bærebjelken i vann dag 1 og den er nå pill råtten!

    Men – tilbake til kull og klima og Svalbard.
    Kyoto er en avtale som sier at det er forurenser som forplikter seg til å kjøpe kvoter i andre land slik at utslippene blir nøytrale.

    Derved blir det ikke mer CO2 i atmosfæren om man fyrer opp kull fra Svalbard eller ikke. Og da er det bare å eksportere kull, det er jo klimanøytralt!

    Eller er dere SVere nå plutselig motstandere av Kyoto ?

  2. Nei, «klimarealistene» med sine doktorgrader i sveiseteknikk er langt mer troverdige enn IPCC, det er helt innlysende. Alle vet at hovedproblemet når det gjelder oppfyllelse av Kyotoavtalen er nærings- og oljefløyen i Arbeiderpartiet.

    Når det gjelder det som angår denne saken konkret er det flere nivåer i dette. Jeg mener at kvotehandelssystemer er et skråbrett og raskt kan bli ansvarsfraskrivelse. Men jeg mener at en avtale er bedre en ingen avtale. Kullkraft er uansett den energiformen som gir lavest energiutbytte per CO2-enhet, og fortjener derfor et særlig fokus.

  3. Hei igjen.

    Det aner meg at man ikke har tro på Kyoto.
    Eller bærebjelken om du vil.

    Du ser det samme argumentasjonen om biler :
    Mange mener at nye biler forurenser mindre. Men, «klimarealistene» sier at man må ta med den CO2 som går med når bilen produseres.

    Sannheten er at Japanske og Europeiske biler blir produsert under Kyotoavtalen og at de dermed er klimanøytrale og at nybil argumentet derfor bare er surr – disse bilene er klimanøytrale pga avtalen.

    Om du ikke tror på avtalen så er det et problem for de internasjonale forhandlingene og overvåkningen. Ikke for de som produserer noe og som overholder avtalen…

  4. Dette må du gjøre grundigere rede for. Så vidt jeg ser er det to argumentasjonsrekker her, den ene er knytta til ei livsløpsvurdering av CO2-utslipp fra biler, den andre til effektiviteten av kvotehandel.

    Det første kan jeg ikke nok om til at jeg kan skrive noe vettugt om det, men når det gjelder det andre, mener jeg at det åpenbart er enklere å vurdere totale CO2-utslipp på bakgrunn av kvantum produsert brensel enn på bakgrunn av utslipp hos sluttbruker. Det vil også sikre større gjennomsiktighet i regnskapene. Det er et rent teknisk argument. Jeg har tillit til at mine miljøpolitikere jobber for å få til best mulig løsninger både teknisk og politisk. Hva jeg tror og mener spiller nok ikke den helt store rollen i de forhandlingene.

    Når det gjelder Kyoto, er det en kjent sak at den avtalen har svakheter. Hovedpoenget var likevel at man i industrialiserte land, der behovet for utslippsreduksjoner er størst, skulle få i gang prosjekter som sikret at man i det hele tatt begynte å ta hensyn til dette. Før eller seinere – og heller før enn seinere – vi ha på plass et rammeverk som sikrer et globalt tak på CO2-utslipp. Det må nødvendigvis også inkludere U-land. Men det er ikke noen motsetning mellom å gjøre mest mulig så snart som mulig og å jobbe for å få til det siste også.

    Jeg mener at Frps argument i den sammenhengen er temmelig nasjonalsjåvinistisk: «Hvorfor skal vi rike spise mindre pudding, når den fattige naboen vår stadig spiser mer brød i et forsøk på å bli mett?»

  5. Jeg skal utrede det, men det er jo ganske opplagt.
    Alle land skal kutte sine utslipp eller kjøpe kvoter for at den totale belastningen på klodens CO2 skal bli lik, eller nøytral om du vil.
    Om japanerne da produserer 1000 biler ekstra må de kjøpe tilsvarende med kvoter og bilene bli CO2 nøytrale.
    Dette er jo hele poenget med Kyoto avtalen.

    Forskjellen blir da at nyere biler forurenser mindre ( i tillegg til andre fordeler ).
    Dete fører til at miljøet vil tjene på det driftsmessig og blir nøytralt produksjonsmessig.

    For meg har det ikke vært en kjent sak at Kyoto avtalen har svakheter.
    Avisene er åpenbart ikke så interessert i å opplyse om det. Kan du legge ved litt linker og fortelle litt ?

    Om CO2 er et problem så må man gjøre tiltak for å dempe det. Globalt.
    Det kommer av og til folk å mener at hurtigtog i Norge er så smart. Jeg mener at man ved å bruke ( la oss si 1000 mrd ) i andre land vil få ned CO2 utslippene mer enn den lille reisevirksomheten det er mellom ( globalt sett ) små byer i Norge.
    Skal vi gjøre noe for klima skal vi gå inn å gjøre grep der grep kan gjøres og der det bil bety noe.
    Hva ville ikke EL-jernbane mellom millionbyer i India gjøre med CO2 utslippene om alternativene idag var bil ?
    Svaret er mye mer CO2 ville blitt spart og klima blitt bedre. Trolig er det billigere å bygge jernbane der også, slik at vi kan bygge enda mer for samme sum som i Norge.

    Fokuset må være på å utnytte hver klimakrone mest mulig effektivt. Fokuset må IKKE være på hvor den krona blir brukt. For da gjør vi ikke maks for å redde klima.

    Og – siden du kjefter på FRP er det opplagt at du ikke kan så mye om FRP sin klimapolitikk.
    Deres politikk er nettopp dette : Klimakronene skal gå dit de gjør mest nytte – de setter klima, ikke ansvarsfølelse og prestisjeprosjekter i sentrum.

    PS. Jeg er ikke FRPer.

    • Da skjønner jeg hva du mener.

      1. Bilene blir ikke CO2-nøytrale selv om det er betalt utslippskvoter for dem. Det kommer for det første an på om det finnes frikvoter. I så fall må bilproduksjonen også belastes med deler av disse. Dernest må ikke bare konstruksjonen av bilene belastes, men også produksjonen av alle komponentene. Hvis den japanske fabrikken gjennom Kyoto-systemet har kjøpt kvoter for produksjonen, men kjøpt komponenter fra Kina, ville bilene ikke være CO2-nøytrale. De største svakhetene ved Kyoto-avtalen er de såkalte CDM-kvotene, som ikke har etterprøvbar virkning på totale CO2-utslipp, beskrivelsen finnes på Wikipedia. Det finnes en del eksempler på temmelig tåpelig bruk av disse, slik som da en kinesisk kjøleskapsprodusent la om til å bruke en annen kjølegass i sine produkter og oppnådde både en mer kostnadseffektiv produksjon og en enorm mengde CO2-ekvivalenter som kunne selges fordi den gamle kjølegassen var en ekstremt potent klimagss. Det finnes også en del spekulasjoner om hvorvidt vannkraftprosjekter i Kina som har solgt CDM-kvoter reelt sett har kommet som en erstatning for kullkraftverk, som ellers kunne levert tilsvarende kraft. Dette har fått noe, om ikke voldsom oppmerksomhet i norske media, f.eks. i Klassekampen.

      2. Jeg har skrevet en ganske sleivete artikkel om CO2-utslipp og økonomisk utvikling en gang i tida, du kan finne den på side 48-50 i :argument #1/2007 (stor .pdf). Hovedpoengene der er gyldige (men jeg holder på å skrive noe som er litt mer oppdatert og seriøst): Det er en helt tydelig sammenheng mellom energibruk og økonomisk vekst. Denne sammenhengen er også sterkere for land som i utgangspunktet har et lavt utviklingsnivå. CO2-reduksjoner i U-land kan derfor i mange tilfeller hemme økonomisk vekst. Det at vestlige land bør kutte klimautslippene uavhengig av om det koster mer i kroner og øre er i en del tilfeller for å kompensere for dette. Derfor er det viktig at en global klimaavtale også tar hensyn til U-lands utviklingsbehov. Ut over det kan jeg også gi min tilslutning til å bruke klimakronene der de gir størst effekt (men jeg har ikke akkurat sett Frp argumentere for at man skal bygge høyhastighetsbane i India). Det store problemet med Frps klimapolitikk er dette avsnittet fra handlingsprogrammet deres:

      Klimaendringer er en naturlig del av jordens utvikling, og har pågått gjennom alle tider. Det vil være særs viktig at vi prioriterer å søke kunnskap om årsakene til klimaendringer som er basert på forskning og fakta. Dagens debatt om klimaendringer dreier seg først og fremst om hvorvidt menneskelig aktivitet bidrar til å fremskynde eller forandre klimaendringenes naturlige gang. Dette spørsmålet er omdiskutert, til tross for det generelle inntrykket i Norge om at det interstatlige klimapanelet (IPCC) har funnet svaret. Klimapolitikken, som det interstatlige klimapanelet er premissgiver for, hviler fortsatt på et ufullstendig, vitenskapelig grunnlag. Klimapanelet blir fra flere hold beskyldt for å være ledet av politikere og byråkrater der ønsket om økte bevilgninger går på bekostning av vitenskapelige fakta.

      Det gjør dem helt uinteressante i klimapolitisk forstand.

  6. 1. Nei – om det er kjøpt fra land som ikke vil være med i Kyoto bli ingen ting helt rent.
    Men, det blir ikke gamle biler heller.
    Poenget mitt er at man får da premiere biler som er produsert helt og holdent innenfor Kyoto landene og straffe de som har komponenter eller er i helhet produsert utenfor.
    Wow – den var ny!!! Den har ikke miljøvernerne kommet med en gang!

    Poenget mitt er at all produksjon og all handel blir sett på som så veldig fientlig av miljøbevegelsen. Det er ikke nødvendigvis slik.
    Og det er ikke slik at man kan ønske seg vekk og til en verden der vi går tilbake til hest og kjærre. Vi må forholde oss til verden slik den er og påvirke den derfra.
    Ved å bygge ut renere energi ( som regjeringen er dårlig på ), ved å satse på ny industri ( som regjeringen ikke snakker om ) og ved å lede kjøperne mot miljøriktige varer.
    Som El-bil. Men, det er jo bare en dråpe i havet. El-bil funger mellom Drammen og Oslo, Lillestrøm-Oslo og småstrekninger i andre byer om sommeren.
    Vet du noen som tørr å kjøre Oslo – Bergen, Kirkenes-Vadsø om vinteren i El-bil ? Nei, vi må over på hybrid og gjerne også overnevnte produksjonsstedbestemmelse.
    Dette gjør regjeringen ikke noe med. Eller, jo…. jeg tror kanskje en hybridbil til 4-5-6-700.000 blir 2000 billigere etter dette budsjettet…..

    2. Skal jeg gå tilbake i regjeringspartienes programmer å finne der dere har snudd også ?
    Sannheten er at FRP var MOT Kyoto fordi den ikke tok med alle land. Og alle land må med for å løse globale problemer!
    Dette fikk FRP kjeft for, men det viser seg (desverre) at det var rett.
    Ellers kan jeg opplyse deg om at du kommer med gammel anti-FRP propaganda. Se her :

    http://www.frp.no/no/Vi_mener/

    FrP vil

    •Ta klimautfordringene på alvor. Vi har ikke programfestet at FNs klimapanel tar feil, slik andre påstår. Vi sier derimot at vi har en skepsis til FNs klimapanel fordi kritiske røster ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor. Dermed tror vi at klimapanelets konklusjoner blir ufullstendige.

    •Bruke gulrot fremfor pisk, for å få folk til å handle og tenke miljøvennlig.

    •Ha aktive miljøtiltak fremfor passive avgiftstiltak.

    •At den eller de som forårsaker påviselig skade ved å forurense også skal stilles økonomisk ansvarlig for skaden.

    •Komme med økonomiske incitamenter for å velge miljøvennlige alternativer. For private ved hjelp av støtteordninger og for bedrifter ved hjelp av bedre avskrivingssatser.

    •Gjennomføre samarbeid med Sverige om et grønt sertifikatmarked. Dette vil gi kapital til grønne prosjekter som ellers ville vært ulønnsomme.

    •Sørge for at inntekter fra eventuelle miljøavgifter skal øremerkes miljøtiltak, slik at disse avgiftene ikke brukes på andre ting.

    •Opprette fond for forskning på nye miljøvennlige energikilder for at Norge skal kunne ligge i forkant.

    •Skape grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskaping og god levestandard.

    •Styrke oljevernberedskapen langs kysten.

    • 1. Jeg er usikker på hvor du vil hen her. Men når det gjelder nye biler er det altså slik at det finnes to måter å tolke begrepet klimanøytral på:

      1. Slik du gjør det, ved å se på produksjonen som en del av totalproduksjonen på jorda
      2. Slik det er vanlig, ved å se på livsløpskostnader, der produksjons- og driftskostnader gjennom hele løpet fra råvarer til skroting vurderes

      Så er det igjen et spørsmål om hvordan disse kostnadene i det andre punktet skal synliggjøres, og det er egentlig der det første punktet kommer inn… Jeg er helt enig med deg i at man skal sørge for å lage ordninger som gjør det gunstig å produsere rent, men de må også ta hensyn til livsløpskostnader og det totale utslippsmålet.

      Poenget mitt er at all produksjon og all handel blir sett på som så veldig fientlig av miljøbevegelsen. Det er ikke nødvendigvis slik.

      Nei, dette er en stråmann. Men det er riktig at mange peker på at krav om fortsatt høy økonomisk vekst kan gjøre det vanskeligere å nå klimamål. Og hva mener du med:

      Wow – den var ny!!! Den har ikke miljøvernerne kommet med en gang!

      2. Du må gjerne se gjennom regjeringspartienes programmer og skrive blogginlegg der du arresterer dem for politikk de har forhandlet bort. I de fleste tilfeller har riktignok riksmedia gjort jobben for deg. Jeg skal ikke snakke for andre partier, men i SV mener vi selvfølgelig at partiets måloppnåelse skal måles mot programmet. Hva skulle alternativet være?

      Så beklager, men for meg er det i hvert fall helt umulig å ta Frp alvorlig dersom man ikke kan ta hensyn til hva som står i programmene deres. I saken om aktiv dødshjelp presiserte forøvrig Siv Jensen at det er handlingsprogrammet man må se på dersom man lurer på hva Frp vil jobbe for på kort sikt. Og der står den teksten jeg referer til. At Frp prøver å ro seg unna at IPCC representerer den beste vitenskapelige kunnskapen vi har er uomtvistelig.

      Flere av punktene deres vil også hindre måloppnåelse. Det er f.eks. ikke sannsynlig at man kan få ned CO2-utslipp i transportsektoren uten en kombinasjon av gulrot og pisk. Det som kalles «passive avgiftstiltak» er tiltak som bl.a. innbefatter ulike former for CO2-avgift, som sannsynligvis er nødvendige for å oppnå noe i det hele tatt. Ellers står det mye selvsagt og løst svada.

  7. Hei igjen, Benjamin

    1. Hvorfor jeg har uttalt meg slik jeg gjør er fordi miljøbevegelsen ikke vil høre på at nyere biler forurenser mindre og at man derfor må legge tilrette for utskiftning.
    De tar med produksjonsutslippene i denne debatten for å få det til å bli slik.

    Jeg derimot sier at produksjonsutslippene er i Kyotoavtalen for Japanske og Europeiske biler og at de da er i produksjonsleddet klimanøytrale.
    I bruk er nyere biler mer miljøvennlige enn gamle.
    I skrotingen er nyere biler mer miljøvennlige og resirkulerbare enn gamle.
    I bruk tar også staten vår inn 1 kr i CO2 avgift pr liter bensin. Den kom under Jaggland. At pengene ikke blir brukt til CO2 utfordringen kan nesten ikke klandres bilkjøreren, men heller regjeringen.

    Målet med klimadebatten er ikke å bekjempe økonomisk vekst. De som blander klimautfordringen med venstreradikal politikk tror gjerne det.
    Men, ved å forske å produsere nye og mindre forurensende løsninger kan man kombinere økonomisk vekst med miljø.
    Se på satsningen i USA på speil som solfangere og strømprodusenter. Eller California sin satsing på solpaneler på hustakene. De gjør ikke dette for å dempe økonomisk vekst!
    De gjør det for å skape ny industi samtidig som at miljøet blir bedre.
    Se på Tesla. Den lille kule sportsbilen på strøm. Jeg ville gjerne hatt en slik, jeg. Det er da så mye bedre enn en Ferrari, ikke sant ?

    Det jeg mener med Wow er at det er få som kommer med forslag om å tenke på gulrøtter. Som i dette tilfellet å sertifisere biler og permiere de bilene som er klimanøytrale.
    Det vil legge STORT press på bilinduistrien og nasjonen USA om å være med. Det vil også legge press på Kina som produserer så mange deler uten å være med i Kyoto og de vil da bli straffet.
    Det må da være en fin måte å gå frem på for å presse alle til å være med!

    2. Jeg syns du driver litt med selvmotsigelser, jeg.
    Du er åpenbart fornøyd med at SV oppnår noe i regjeringen og at man må forhandle bort saker for å få til det.

    Og når du snakker om FRP så kritiserer du dem for det samme.
    FRP går inn for selvbestemt liv. Men, de må forhandle seg fra det om de vil samarbeide med Høyre.

    Nøyaktig det samme som SV gjør, men du kritiserer FRP for det.
    Dobbeltmoral.

    Desuten er det du sier om FRP feil. Du leser ikke kilden jeg gir deg.
    Les gjerne alle punktene i forrige innlegg en gang til, jeg skal gjenta det første :

    •Ta klimautfordringene på alvor. Vi har ikke programfestet at FNs klimapanel tar feil, slik andre påstår. Vi sier derimot at vi har en skepsis til FNs klimapanel fordi kritiske røster ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor. Dermed tror vi at klimapanelets konklusjoner blir ufullstendige

    Å være skeptisk er sunt, det. Men, man skal ta ting på alvor.
    Særlig når vi ser at kloden ikke blir varmere. Særlig når vi ser Antarktis vokse. Da må man stille spørsmål om forskerne har rett.
    Og mange har innrømmet at de nå ser at vannet ikke kommer til å stige så fort som man trodde for kun få år siden.

    Man må være kritiske for å få fremdrift i forskning. På begge sider av «klimatroen».
    Vet du hva North Atlantic oscillation er, forresten ?

    • 1. Hovedproblemet er og blir forståelsen av begrepet klimanøytral. I tillegg er det et spørsmål om en økonomisk prioritering av tiltak for reduserte CO2-utslipp.

      Det er ikke nødvendig at CO2-avgiften går til klimaformål. Det er egentlig helt irrelevant hva den går til – den virker utslippsbegrensende i seg selv. Et av de mest brukte argumentene for at reduserte CO2-utslipp ikke skal bli en belastning for næringsvirksomhet er at statens inntekter fra CO2-skatt kan brukes til kompenserende tiltak.

      Det er ingen som har sagt at målet med klimadebatten er å stanse økonomisk vekst. Spør du meg er målet med debatten å få folk til å skjønne at det er viktig at vi gjør noe, hvis ikke kan vi ødelegge kloden. Jeg bare peker på at jeg tror sammenhengen mellom energibruk og verdiskapning er underkommunisert.

      Problemet med gulrøtter i denne sammenhengen er at produksjonsvolumet på mange områder må reduseres. Det blir mindre å konkurrere om. Men bevares, det gis tilskudd til både varmepumper og andre tiltak. I bygda til faren min har nesten alle skaffet seg varmepumpe, og det sparer strøm som bare det. Utfordringa er å sørge for at de pengene som blir frigjort i den lønnsomme investeringa ikke blir brukt til annet CO2-drivende forbruk.

      2. Nei det er en stor forskjell, og det er ingen dobbeltmoral ute og går. Frp «forhandlet» bort dødshjelpsaken lenge før de var kommet til regjeringsforhandlinger, og partiets ledelse ser bort fra programformuleringer akkurat som det passer dem. Poenget er at dersom man ikke kan tro på det Frperne selv sier om hva som er viktigst og hva de vil jobbe for, så er de ikke mye til å stole på. Jeg har lest lenka di, og der står akkurat den teksten du refererer til. Denne bloggens statistikkfunksjon gjør det ganske enkelt for meg å se hvilke lenker du leser, så du sitter forøvrig i glasshus.

      Bestrider du at den refererte teksten står i Frps handlingsprogram? Det Frp sier her er at vi ikke kan stole på det organet som er satt ned for at vi skal ha noe å stole på. Et overveldende flertall av klimaforskere mener at IPCCs konklusjoner er riktige. Hvis IPCC har rett er det ikke tid til å vente til Frp blir fornøyd.

  8. 1. Det er godt at vi er enige om at man kan skape nye produkter, nye arbeidsplasser og skape vekst og alikevel skape bedre miljø.
    Det må vi fortsette med.
    Videre er nok økonomi mye av grunnen til at folk kjøper EL-biler, pellets og varmepumper. Om de ikke skal få disponere fordelen selv tror jeg mange vil la være.
    Målet må da bli at andre produkter også er bedre på miljø. Som f.eks. som nevnt å markere produkter produsert i «Kyoto-området» slik at man vet at dette ikke er produsert for fullt utslipp.
    Man kan til og med avgiftsbelegge produkter som ikke har dette merket. Da vil det svi for Kina å ikke være med i Kyoto. Og det vil være lønnsomt ( som med varmepumper ) å velge produkter som er produsert under disse reglene.
    Det er mulig du har rett i at Kyoto ikke virker. Men, det er da ikke forbrukernes feil og ikke de som skal straffes for det.
    Jeg mener at Jens har tatt munnen altfor full ved å kalle avtalen en bærebjelke. Den er jo full av hull som du sier.
    Og – månelandingen…. Trengs vel ikke noen kommentar.

    Du kan si hva du vil om FRP, men at denne regjeringen kanskje ikke har hatt sånn satsing på miljø som man trodde er vel kanskje ikke noen overdrivelse.
    Da spiller det liten rolle om andre ville gjort ting anderledes – det er tross alt i maktens korridorer politikken fattes, ikke i opposisjonens korridorer.

    England har forresten angrepet problematikken interessant. De vedtok store kutt i CO2 utslippene og de satt ned et uavhengig organ som år for år skal overvåke arbeidet med å redusere kuttene og rapportere offentlig deres funn.
    Slik at enkelte regjeringen ikke kan skylde på de som satt før eller de som kom etter, men bli målt etter egen handling.

    Vi har desverre stor tradisjon for å si «de som satt før oss sørget for…», eller å love ting som er utenfor regjeringens makt.
    Eksempler her er vann i basseng. Her lovte de som skal styre staten noe som er kommunenes ansvar. Det samme med barnehagene. Og det samme gjør de nå med eldreomsorgen. Løftet blir gitt til 2015, men Stortingsperioden varer til 2013. Dvs at det er andre som må stå til ansvar for løfter gitt nå.
    Og det er ikke rederlig.

    Hadde man brukt Englands metode flere steder, som omsorg, sykehuskøer, veibygging, skole osv ville man ikke kunnet slippe unna med slikt og man ville måtte handle.

    2. Jeg bestrider ikke at teksten har stått i FRPs program. Men, jeg mener at den ble tatt ut av programmet og erstattet med overnevnte tekst.

    Det er mange partier som har ting i sine program, men som de ikke kjører på for å få gjennomført. Eksempler er Republikk i Norge, Norge ut av NATO osv.
    Alle visste før de rødgrønne kom sammen at Norge ikke kom til å melde seg ut av NATO. Kristin bekreftet også det før regjeringserklæringen.

    Sågar har de siste regjeringer laget selvmordsparagrafer om EU. Noe man flagger i god tid for å få fokus vekk fra den problematikken selv om partiene har klare meninger om det og også i programmene sine.
    Så – jeg tror mange er i samme båt her, jeg.

    Det er et overveldende forskerflertall som er enig med IPCC. Men, mange av disse har også gått ut senere og endret sine uttalelser eller konklusjoner i etterkant uten at dette fatter stor oppmerksomhet.

    Fakta er at kloden ikke har blitt varmere de siste 10-14 år. Men, man må måle globalt, ikke lokalt. Og det er endel av fasiten som man da må forvente av forskerne om forskerne har rett.
    Og det er kanskje ikke like heldig ?

    Vet du hva North Atlantic oscillation er, forresten ?

  9. Hei igjen, Benjamin.

    Målinger begynner å tikke inn og heldigvis (eller desverre for klimahysterikerne) stemmer de ikke.
    Aldri før har det blitt målt så liten snøsmelting på Antarktis som nå.

    http://www.tu.no/natur/article226175.ece

    Og – det er litt vanskelig for vannet å stige så mye som IPCC sier når det ikke øker med vann i havet.

    Hvem skal vi tro på ?
    «Alle verdens» forskere eller realitetene ?

    Vet du hva North Atlantic oscilliation er, forresten ?

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s