Slemmismens konsekvenser

Jeg er for tida i Sør-Korea på Kongress, og har blant annet hatt muligheten til å nyte lyntoget KTX» fortreffeligheter (1). Mer om det senere.

Etter å ha skumlest norske nettaviser for å bli up-to-date på hva som rører seg i den norske valgkampen, har jeg konstatert at Dagbladet mener at moteeksperten Kiki Sørums død må være den viktigste saken for nordmenn akkurat nå (2, 3, 4). Det er alltid trist når folk man har kjær går bort, men det må gå an å spørre seg hvor mange som har hatt et forhold til dem. Det samme kan forsåvidt sies om den omfattende dekningen Edward Kennedys bortgang har fått i norske media. Her er det nok innsalg fra internasjonale pressebyråer som har vært utslagene. Den saken jeg ble mest opprørt av var likevel historien om newzealenderen Jordan, som blir nektet dagpenger fordi han prøver å lære seg norsk (5).

Etter at Ap-mannen Rune Gerhardsen oppfant begrepet «snillisme» (6) har politikere fra mange partier nærmest konkurrert om å gjøre offentlige ordninger for folk som av ulike årsaker flytter til Norge dårligst mulig. Det er ikke vanskelig å se for seg at dette kan føre til en politikk som vanskelig kan kalles noe annet enn slem. I dette tilfellet var det altså slik at en mann som gjør sitt beste for å tilpasse seg det norske samfunnet, mister retten til dagpenger fordi han ønsker å lære seg norsk. Det fører til en ekstra vanskelig situasjon fordi han har forsørgeransvar. Alle som kjenner noen som har funnet kjærligheten utenfor EU-området vet også hvor ufattelig tungrodd UDI-byråkratiet er når alt man ønsker er å bo sammen med den man har giftet seg med.

I frykt for at noen en sjelden gang skulle få noe de ikke har gjort seg fortjent til (Noen som sa Stein Erik Hagens barn?(7)), har vi fått regelverk som rammer folk som ikke har gjort noe annet enn å prøve å skape seg et godt liv urimelig hardt. Slik bør vi ikke ha det.

Helseeksperimenter – også med Arbeiderpartiet

Denne saken (1) i Nationen fikk meg til å gjøre noen søk for å finne ut hva EUs helsedirektiv egentlig innebærer. Arbeiderpartiets Bjarne Håkon Hanssen skal ha ros for sin tydelighet i spørsmålet om private helseforsikringer (2a, 2b). Når det gjelder hans egen – og partifellenes – øredøvende stillhet i spørsmålet om EUs helsedirektiv, så er den alt annet enn rosverdig. I få andre saker har Arbeiderpartiet vist større arroganse som regjeringspartner enn i de sakene som angår Norges forhold til EU. Ut over regjeringas dødmannsknapp – EU-ultimatumet, har Aps steile linje i regjering ført til at Norge er best i klassen når det gjelder å rette seg etter EUs krav (3). Det er selvfølgelig ikke alle disse direktivene som har store konsekvenser for norsk politikk, men også i potensielt alvorlige saker har Ap vært urokkelige: Etter å ha gitt LO en garanti, som på det tidspunktet var umulig å være sikker på, og som EU heller ikke i ettetid vil underskrive (4), for at Tjenestedirektivet ikke ville påvirke Norges muligheter til å føre en menneskevennlig arbeidslivspolitikk trumfet de den erkekontroversielle saken igjennom i regjeringa mot SVs og Sps dissenser (5).

Helsedirektivet innebærer enkelt forklart at Tjenestedirektivets regler om fri flyt av tjenester også skal gjelde for det området i samfunnslivet der markedet kanskje er aller minst egnet (med et mulig unntak for forsvars- og politi-«tjenester»). Direktivets formål er (hele direktivteksten finner du her):

The overall aim of this proposal is to ensure that there is a clear framework for crossborder healthcare within the EU. This requires action to address barriers to the provision of cross-border healthcare and which present risks for a high level of health protection.

Direktivet skal gjelde:

The proposed directive applies to all healthcare provision, regardless of how it is organised, delivered or financed.

Direktivet kan til dels gi inntrykk av at det bare dreier seg om tilfeller der man er på reise i andre EU-land e.l. Imidlertid fungerer dagens ordninger for å administrere dette svært beskjedne antallet pasienter veldig greit for de aller fleste. Det følgende av direktivets mål gjør det likevel helt klart at direktivets hovedhensikt er å gjøre helse og omsorg til en vare:

if patients cannot have access to the key medical, financial and practical information relevant to the healthcare that they are seeking, this clearly would constitute an obstacle to their freedom to receive health services in another Member State by making it difficult for patients to make a rational and informed choice between different providers including providers in other Member States;

Lovnadene om at nordmenn skal kunne velge fritt på Europas helsemeny med staten som garantist for betalinga virker kanskje forlokkende i første omgang, men man skal ikke ha mye fantasi for å forestille seg hvor raskt en slik ordning vil føre til en alvorlig belastning på helsebudsjettet. Selv ikke kraftige skatteskjerpelser vil kunne demme opp for forslag om at utgiftsveksten vil måtte bremses. Direktivet hevder å ta høyde for dette. Når det gjelder allmennlege og legevakt skal det ikke kreves forhåndsgodkjenning av utenlandsk behandling. Det er forsåvidt greit nok, fordi det neppe vil få noe stort omfang. Folk vil sannsynligvis ikke finne det gunstig å dra til andre land for en vanlig legetime til vanlig, og akutt legehjelp bør man få uansett. Dette fungerer likevel temmelig godt i dag, og man hadde ikke trengt et eget direktiv for å regulere det. Når det gjelder sykehusinnleggelser anerkjenner man et behov for forhåndsgodkjenning, men bare dersom

the consequent outflow of patients due to the implementation of the directive seriously undermines or is likely to seriously undermine the financial balance of the social security system and/or this outflow of patients seriously undermines, or is likely to seriously undermine the planning and rationalisation carried out in the hospital sector to avoid hospital overcapacity, imbalance in the supply of hospital care and logistical and financial wastage, the maintenance of a balanced medical and hospital service open to all, or the maintenance of treatment capacity or medical competence on the territory of the concerned Member

(…)

In such cases, and according to the relevant jurisprudence, the introduction of a prior authorisation scheme, which will limit the exercise of rights conferred upon the citizens directly by the EC Treaty, must be proportionate and justified by imperative reasons as those mentioned in the same case-law.

I klartekst betyr dette at den notorisk markedsvennlige EU-domstolen skal avgjøre hva som innebærer en trussel mot det nasjonale helsevesenets økonomiske bærekraft. Det er ett annet vilkår for at forhåndsgodkjenning skal være påkrevd:

had the treatment been provided on its territory, it would have been assumed by its social security system;

Direktivet krever at det offentlige skal dekke i utlandet alle de tjenester som tilbys hjemme. Den eneste måten å bremse utgiftsveksten på, vil være å redusere tilbudet av omsorg og helsehjelp som tilbys hjemme. Det var ikke dette det norske folket ba om da Jonas og Jens ga oss EØS-avtalen. Vi kan ikke la Velferdsstaten bli holdt som gissel av en innbilt trussel mot norsk næringsliv fra EU: Norsk fisk, norske petroleumprodukter, og i framtida norsk miljøvennlig energi vil alltid være etterspurte varer på kontinentet. Sveits klarer på en utmerket måte å samarbeide med EU uten dermed å gi opp muligheten for folk til å bestemme hva slags samfunn de vil leve i.

Helsedirektivets markedstenking passer også som hånd i hanske med Høyre og Frps ønsker om å privatisere det norske helsevesenet. Med en stadig vekst i private helseforsikringer (6, 7, 8, 9) og en prioritering av kapasitetsutbygging i private helseforetak vil Helsedirektivet kunne bidra til at det offentlige helsevesenet kan bygges ned svært raskt. Jeg snakker ikke om at vi vil se store endringer over natta, men i løpet av 8-10 år kan svært mye skje. Den rødgrønne regjeringas barnehagesatsing er et godt eksempel på hvor mye som er mulig å få til i løpet av bare en stortingsperiode.

I følge EUs kandidatundersøkelse, der de som ville blitt stortingsrepresentanter dersom en meningsmåling 1. juli ble lagt til grunn, er det svært få partier som er tydelige på at de ønsker å si nei til Helsedirektivet. SVs og Sps representanter er tydelige på at de ikke ønsker direktivet. Hos Arbeiderpartiet er det bare to av 59 som har gjort seg opp en mening og står for den. 24 sier at de ikke vet, og hele 33 unnlater å svare. Høyres og Venstres representanter er krystallklare på at de ønsker Helsedirektivet. Hos Frp sier 90% av de som har tatt stilling og tør å stå for det at de ønsker direktivet. En tredel av de spurte Frperne svarer at de ikke vet, i likhet med samtlige av Krfs representanter (10).

De siste dagene er det blitt satt fokus på den trusselen en privatisering av finansieringsansvaret for helsehjelp utgjør mot et offentlig helsevesen der alle har lik rett til behandling. Helsedirektivet vil i praksis kunne bidra til å forsterke en slik trussel sterkt, ved å kreve at hele finansieringa av det norske helsevesenet organiseres etter en forsikringsmodell med stykkpriser for alle behandlingformer. Det er skremmende at Arbeiderpartiets politikere ikke er villig til å ta stilling i en sak som er så viktig for et helt sentralt fellesgode. SV (og Sp) er derimot krystallklare: Dette vil vi ikke ha.

Høyresidas helseeksperimenter

Partilederne for de fire borgerlige partiene lover å legge ned helseforetakene dersom de kommer til makta. Dette vil spare oss for mye byråkrati, mener de. Det kan så være, men den viktigste overbyråkratiseringa i helsesektoren vil bestå: De borgerlige partiene vil uansett, sammen med Arbeiderpartiet har flertall på Stortinget for fortsatt bruk av markedsmodeller og stykkprisfinansiering i helsevesenet. De borgerlige er imidlertid enda mer glade enn Arbeiderpartiet i disse løsningene, og tror i så stor grad på sin egen politikk at de reduserer bevilgningene før de har sett effekten. For ikke å snakke om hvordan «strengere økonomistyring» fører til stoppeklokkeomsorg og tendensene i retning privatisering: Bondevik II-regjeringa (Venstre, Krf, Høyre – fikk budsjettstøtte av Frp i 3 av 4 år) innførte skattefradrag for privat helseforsikring og startet en storstilt satsning på kapasitetsutbygging innenfor private sykehus. Dette er selvsagt ikke det samme som en amerikanisering av helsevesenet over natta, men peker i retning av et helsevesen med A-løp og B-løp. Den rødgrønne regjeringa fjerna skattefradraget for privat helseforsikring, fordi ordninga var usosial og hovedsakelig kom folk i meget godt betalte stillinger til gode, og fordi den på sikt kunne undergrave det universelle helsevesenet (alle har krav på de samme, gratis helsetjenestene på samme vilkår).

Høyresida vil at det i større grad skal være ditt eget problem om du  blir sjuk: I tillegg til å utsette helsevesenet for ideologiske eksperimenter med ukjent utfall, vil de svekke sjukelønnsordninga. Hvis du er opptatt av at alle skal ha krav på gode helsetjenester når de trenger det, er det derfor liten grunn til å stemme på de borgerlige. Vi vet at private sykehus er mindre effektive enn offentlige, når systemet først er etablert, og at ansatte får dårligere arbeidsvilkår ved privatisering, særlig de med kort utdanning. I Storbritannia, der en politikk lik den Høyre og Frp ønsker lenge har vært ført, har man fått et mektig sykehus-NHO som ved hver eneste korsvei presser på for ytterligere privatiseringer. Jeg tror de borgerlige partiene når de sier at de ikke ønsker amerikanske tilstander, men kan de virkelig forutse effektene av politikken sin? I Danmark har nå over 1 million mennesker fått privat helseforsikring. Det har ført til at ikke alle lenger synes det er like viktig at de som ikke har forsikring får samme tilbud. Ønsker vi det i Norge? Norske eksperter advarer nå mot ytterlig privatisering av helsevesenet.

5 gode grunner til at menn bør stemme SV

Flere medier har i det siste rapportert om at SV har svært ulik oppslutning hos menn og kvinner (0, 1, 2). Dette er forsåvidt gammelt nytt (3), men ikke desto mindre noe jeg som mann og SV-medlem synes er litt trist. Selv om jeg mener at SVs politikk på svært mange områder er så bra for samfunnet, at det burde være unødvendig å tenke «hva tjener jeg på det», har jeg i et beskjedent håp om å gi mannfolk noen gode argumenter til å stemme SV satt opp denne lista:

  1. SV vil kjempe for en tredeling av fødselspermisjonen
  2. Det er viktig både for forholdet mellom far og barn og for menns velferd at de får rett til å ta ut en betydelig andel av den tida foreldrene skal være hjemme med barna i det første leveåret. Jeg hører dessverre alt for ofte om kvinner som vil ha «hele permisjonen for seg selv».

  3. SV vil gi menn selvstendig opptjeningsrett til fødselspermisjon
  4. I dag blir fødselspenger utelukkende beregnet på grunnlag av mors inntekt. Dette rammer bl.a. en del studentforeldre spesielt hardt, fordi det er langt vanligere at hun studerer og han jobber enn omvendt. Dagens ordning er urettferdig og gammeldags, og SV vil gjøre noe med det. Som en kommentar til dette og forrige punkt: SV har i inneværende regjeringsperiode fått gjennomslag for en utvidelse av fedrekvoten og en mer rettferdig beregningsmodell.

  5. SV vil gjøre det lettere å finne en kjæreste på arbeidsplassen
  6. Vi opererer ikke med noen kjærestegaranti, og dette gjelder forsåvidt både for menn og kvinner, men det er et generelt problem i det norske samfunnet at yrkesvalg i så stor grad avhenger av kjønn. Selv om vi er et av verdens mest likestilte land på mange områder, har vi et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. Hvilken utdanning og hvilket yrke vi velger avhenger i svært stor grad av hvilket kjønn vi har. SV ønsker å sette inn tiltak for å gjøre noe med dette. Som en positiv bieffekt vil de fleste menn få større muligheter til å finne en partner på arbeidsplassen 😉

  7. SV ønsker å lovfeste retten til lærlingplass.
  8. Vi har allerede tatt opp problemet knytta til det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Det å få lærlingplass etter endt utdanning er like viktig enten du er kvinne eller mann, men problemet rammer flest unge menn, fordi det er i de yrkene de velger at problemet er størst.

  9. SV har en framtidsretta arbeidslivs- og næringspolitikk med gode løsninger for omstilling av dagens industri

Klimakrisa er over oss, og det er helt klart at mange av arbeidsplassene som i dag er knytta til oljeindustrien på lang sikt har dårlige utsikter. På grunn av det kjønnsdelte arbeidsmarkedet rammer dette i størst grad menn, og slik vil det fortsette å være i lang tid. SV er for en aktiv satsing på utvikling av nye framtidsretta næringer. Norge er verdensledende på marin og offshore industri. Denne kompetansen skal vi ta med oss og bygge videre på når en ny næring skal utvikles: Eksemplet med havvindmøller er en inspirasjon og en pekepinn på hvor veien går (4). Ingen andre partier ser forskning, næringsutvikling og klimapolitikk i sammenheng på den måten SV gjør.

PS. Det er sant at det er mye av dette som ikke er så spennende om du er homofil, men der har vi til gjengjeld en imponerende historie å vise til.