Ta fra HRS statsstøtten!

Innledning

Dette er en kritikk av Human Rights Service (HRS) og Hege Storhaug. Jeg har skrevet den dels for å ha noe å referere til når jeg ønsker å diskreditere argumenter som refererer til en av dem, dels fordi Storhaugs uttalelser i Dagbladets rasistiske sak «Hvis muslimene blir i flertall» sjokkerte meg. Enkelte av uttalelsene HRS har stått bak er så grove at de kanskje burde bli rammet av Straffelovens §135a. Storhaugs uttalelse som helhet i denne Dagbladet-saken er i sin ekstreme generalisering i alle fall

det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres (…) religion eller livssyn (…)

Det er imidlertid tvilsomt om det kommer til å skje, ettersom norsk rettspraksis har lagt en særdeles høy list for hva som skal kunne defineres som straffbar rasisme (1).

Sist, men ikke minst, mener jeg at den listen med argumenter som presenteres her er mer enn tilstrekkelig til å sørge for at HRS bør fratas all offentlig støtte inntil de dokumenterer overfor arbeidstilsynet at de har en forsvarlig personalpolitikk, tar avstand fra sine tidligere og nåværende arbeidsmetoder og gjennomgår sitt verdisyn. Om organisasjonen vil overleve en slik prosess får være så sin sak.

Historikk og støtte

Hege Storhaug og Rita Karlsen driver HRS som en familiebedrift. Organisasjonen fikk første gang statsstøtte i 2002, men som det kommer fra i en fersk Dagbladet-sak (1), mistet de denne etter at Barne- og likestillingsdepartementet hadde mottatt klager på organisasjonens praksis. Støtten ble likevel opprettholdt etter en budsjettavtale mellom Bondevik II-regjeringa og Frp (2, .pdf, s33). Denne avtalen er unik i den forstand at den omhandler én enkelt organisasjon, noe som knapt nok har skjedd i fastsettelse av statsbudsjettet hverken før eller senere. Frp har også senere vært på banen for å sikre HRS finansiering og støtte over statsbudsjettet (flere av dokumentene er store, bruk søkefunksjonen i nettleseren for å finne fram)(3, 4, 5). Organisasjonens vaktbikkjer har tydeligvis klart å sikre at de fremdeles får statsstøtte, se Arbeids- og inkluderingsdepartementets fagproposisjon (.pdf) til statsbudsjettet for 2009 side 225.

Kritikkverdig

Human Rights Service har flere ganger blitt anklaget for kritikkverdig praksis når det gjelder personalhåndtering, behandling av informanter og kanskje særlig omgang med fakta. Se også under avsnittet med analyse av organisasjonens verdisyn, slik det framkommer i Hege Storhaugs tidligere nevnte uttalelser. I det siste har HRS igjen kommet i søkelyset (1) for svært spekulative arbeidsmetoder og gjentatte anklager om uetisk behandling av informanter.

Human Rights Service formidler gjennom sine nettsider internasjonale nyheter med en tydelig politikk på å fremme enkeltsaker som stiller islam og ikke-vestlige innvandrere i et dårlig lys (2, 3). De har også hatt deltakere på konferanser der det ikke har vært menneske- eller kvinnerettigheter, men bekjempelse av islam som har stått i fokus (4).

Hege Storhaug har gjentatte ganger blitt anklaget for uredelighet (4, 5, 6), overgeneraliseringer og svak forståelse av islam (7). Likevel fortsetter hun ufortrødent å basere uttalelser fra HRS på denne sviktende forståelsen. HRS er notorisk svake når det gjelder å ta til seg kritikk, og imøtegår i alle tilfeller jeg har sett kritikk med beskyldninger om naivitet, sverting på bakgrunn av kritkernes ideologiske ståsted, manglende respekt for ytringsfriheten eller at kritikken ikke har rot i virkeligheten (8, 9, 10, 11). Den lange lista over klager de har fremmet hos PFU viser tydelig at HRS vet godt hvordan de skal forsvare seg. Det er interessant å merke seg at HRS etter først å ha forsøkt å unngå befatning med Counterjihad-konferansen (12) som er nevnt i noen av de foregående referansene, senere forsvarer deltakelsen (13).

Verdisyn

Min redegjøring for Human Rights Services verdisyn er basert på uttalelser fra Hege Storhaug i forbindelse med den nevnte Dagblad-saken der hypotesen om et framtidig muslimsk flertall i Norge blir luftet. Hege Storhaug svarer på vegne av HRS når Dagbladet spør henne (riktignok med en problemstilling som hun selv omhyggelig har arbeidet med å aktualisere), følgende om et eventuelt muslimsk flertall i Norge (alt er sakset fra HRS» hjemmeside):

Da vil Norge underlegges sharia, og muslimer vil, i tråd med sharia, bli herskerne, og andre religiøse grupper vil få dhimmi-status, altså at man får færre og andre lovmessige rettigheter og må betale en særskatt. Vi får altså et religionsfascistisk og kjønnsfascistisk samfunn.

Det er vanskelig å se forskjellen på denne bruken av obskur arabisk lov for å fordømme muslimer og bruken av obskure passasjer fra gammel jødisk lov i 30-tallets antisemittiske skriverier. Taktikken med sitering av eldgammel, utdatert lovgivning brukes den dag i dag av nynazister (1, advarsel: lenka går til det nynazistiske forumet til Stormfront (2)) for å sverte alle jøder på bakgrunn av materiale produsert under helt andre historiske og kulturelle omstendigheter. Det er helt åpenbart at Human Rights Services informasjonsleder ikke forstår hvordan uttalelsene hennes kan leses:

Disse kreftenes første ofre er vanlige folk som tilfeldigvis er født inn i islam. (…)

Kan man fødes inn i Islam? Dette høres ut som en påstand på linje med en eller annen form for arvesynd. Kunne Storhaug si det samme om kristne? Er det slik at de som fødes i kristne hjem med nødvendighet ender opp som forsvarere av de mest ytterliggående, fundamentalistiske kristnes standpunkter? Vil Storhaug påstå at Kristendommen generelt er ekstremt kvinneundertrykkende fordi det i enkelte avsidesliggende områder er et problem at kristne sekter forskanser seg i egne samfunn der voldtekt og frihetsberøvelse er dagligdags (3, 4, 5, 6)? Religiøse ekstremister kan stå bak uhyrlige forbrytelser uavhengig av hvilken religion de tilhører (7, 8, 9).

I dagens Europa og Norge er det ingen tvil om at det er de repressive kreftene som leder an. De fosser frem, godt hjulpet av saudiske petrodollar (…)

For å mane fram bildet av en overhengende trussel er den kombinerte referansen til en endeløs pengestrøm og det barbariske regimet i Saudi-Arabia (som norske myndigheter har overraskende gode forbindelser med), passende. Sa noen jødisk finanskapital? Dette er en åpenbar konspirasjonsteori.

Det er hevet over en hver tvil at Saudi-Arabia har betalt for moskébygging og islamistiske organisasjoner, mener eksperter på feltet at den militante islamismen er døende i mainstream islam (10), samtidig som sørøstasiatiske muslimer fordømmer og mobiliserer mot wahabismen (11). I Europa finnes det en rekke muslimer som forfekter et syn der et moderne, fritt og demokratisk samfunn er kompatibelt med islam (12, 13, 14). Det tyrkiske partiet AKP er et eksempel på at også politisk islam kan fungere innenfor rammene av et slags sekulært demokrati, mye på samme måte som europeiske kristendemokratiske partier (15, 16). Etter krigene på Balkan har bosniske muslimer både avvist islamske ekstremister og bygget en sekulær stat – enkelte har hevdet at den vellykkede religiøse sameksistensen som krigens nasjonalisme representerte et grusom brudd med skyldes trekk i den bosniske oppfattelse av religionens plass i fellesskapet (17). Erfaringer fra Sør-Øst-Asia, der vi finner verdens største muslimske land, Indonesia, viser at den beste måten å bekjempe militant islamisme på er å skape åpne, inkluderende samfunn og gå løs på sosio-økonomiske problemer først. Dermed undergraver man islamismens appell (18).

Det er åpenbart at HRS» ensidige fokus på de mest ytterliggående islamistene bidrar til å skape et bilde av dem som det fremste alternativet til en mislykket integreringspolitikk. Jeg mener at integreringspolitikkens største feilslag har vært å svare på kritikk om «snillisme» med en appeasement-holdning. Dermed har den ikke vært i stand til å gå inn i de sosio-økonomiske problemene med full kraft. Opptøyene i Paris handlet ikke om islam, de handlet om marginalisert ungdom uten muligheter til framgang i livet (19, 20).

Dette kombinert med den verdimessige selvutslettende norske ånden, (…)

Dette er en anklage om noe som nærmest må karakteriseres som selv-hat. Dette er en vanlig hersketeknikk i situasjoner der man mener at meningsmotstanderen ikke er villig til å ta i bruk tilstrekkelige maktmidler i en konfliktsituasjon. Påstander om selvhat blir i utstrakt grad brukt om jøder som argumenterer mot Israels politikk overfor palestinerne (21), for eksempel den kjente språkprofessoren og utenrikspolitiske aktivisten Noam Chomsky (22). Det er også en autoritær anklage: Alle som ikke deler mitt syn på hva som er et problem og hvordan vi skal løse dem, er ikke i stand til å gjøre det som må til for å løse dem. Jeg mener dessuten at det er direkte galt. Det finnes knapt noe så trassig og påståelig som en forulempa nordmann. Denne påstanden er selvfølgelig vanskelig å underbygge, men er den påståtte inkarnasjonen av den nasjonalkarakteren, Peer Gynt, medgjørlig og godlynt i konflikt?

Skulle slike antidemokratiske krefter, som er fiender av friheten vi skatter så høyt, vinne frem blant Europas sterkt voksende unge muslimske befolkning, da sier det seg selv hvilken vei Europa går.

De er sorte, vi er hvite. De er frihetens fiender, og de yngler som kaniner. Storhaug sier riktignok ikke at dette ligger i ungdommens gener, men determinismen i det hun uttaler er helt klar. Det er som om hun sier: Disse menneskene, som jeg ikke kjenner og ikke vet noe om, annet enn at de sannsynligvis bekjenner seg til islam i en eller annen form, har ikke noe annet valg enn å hate det samfunnet de vokser opp i og ville underkaste sine medmennesker i slaveri. I et nøkternt språk: Ved å misforstå demografifaget og se på kultur som noe statisk, maner Storhaug fram et bilde av et overhengende skred av islamister som står klare til å omforme Europa til et føydalt stammesamfunn.

Debatten er svært manipulerende fra islamistisk hold og fra kommunistisk hold, som altså går hånd i hånd,

Det er interessant å se denne bevisste koblingen av kommunisme og islamisme. Man kan spørre seg om Storhaug har fått med seg at islamistene hater kommunister og vice versa, jfr. Sovjets Afghanistan-krig. Dette er et typisk eksempel på HRS» fortegning av virkeligheten, der kritikere fra verdiliberale venstresidemiljøer gjennom flyktige meningsfellesskap med moderate muslimer i integreringsspørsmål blir til en sammensvergelse som ikke står tilbake for McCarthyismens raljeringer. Minst én annen religion har tidligere i retoriske forsøk på å underbygge trusselen den skulle utgjøre blitt koblet til kommunisme.

Dersom vi skal ta Storhaug på alvor, må vi spørre oss hvilke kommunister og hvilke islamister det er snakk om. Er dette grupperinger med makt til å true det norske samfunnet? Er det Sylvia Brustad, Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik Storhaug har i tankene, eller er det det lille partiet Rødt, med demonstrasjoner og pamfletter som sine viktigste maktmidler, assistert av leserbrev fra Islamsk råd og Trond Ali Lindstad? Selv om vi skulle ta med Mohammed Usman Rana i kabalen, har jeg vanskelig for å se at det står en islamokommunistisk, manipulerende konspirasjon bak kritikken av HRS.

Islam er ikke minst en hard lovreligion,

Det finnes minst én annen religion som i hovedsak er tuftet på lover. Skal vi fordømme den som uforbederlig samfunnsskadelig også, kanskje? Muligens ved å koble tilhengerne til kommunisme, fare for tap av fellesskap og grunnleggende verdier? Det er kanskje terpende kjedelig med konstante sammenligninger med antisemittisme, men om man legger den standarden til grunn er det ingen tvil om at Storhaug og HRS går langt over streken. Feilslutningen til Storhaug består i at hun overser at ingen religion er uforanderlig med hensyn til tid og rom, jfr. tidligere referanser til mer liberale former for islam – og det vide spennet i holdninger de fleste av oss kjenner i kristendommen. Selv om islam er mer utbredt i de folkegruppene som praktiserer kjønnslemlestelse, finnes det også kristne og jødiske samfunn som forfekter denne praksisen, for ikke å snakke om samfunn som bekjenner seg til tradisjonelle afrikanske religioner (23).

Hvis vi derimot ikke våger å ta en ærlig debatt om islams mangel på aksept av menneskerettigheter og menneskeskapte lover, vil vi uomtvistelig seile inn i en verdimessig istid,

Så kom den da altså til slutt, den uomtvistelige generaliseringen av selve religionen. HRS og Storhaug forfekter ikke overgrep mot individer, de kjemper mot dem. Jeg tror også at de har et ekte, brennende engasjement for undertrykte kvinner. Men i sin tro på at de er sannhetens og frihetens hvite riddere har de skapt et virkelighetsbilde og en retorikk som er skremmende. Følgende sitat fra en debattmanual fra Nazi-Tyskland (24) bør gjøre det krystallklart hvor problematisk dette er:

Argument: «You say that religion is a private matter. But you fight against the Jewish religion!»

Counterargument: «In resisting all government attempts to nationalize them, the Jews build a state within the state.»

Counterargument: «To call this state a «religion» was one of the cleverest tricks ever invented.»

Avslutning

Norsk islamdebatt er heldigvis milevidt unna mellomkringstidas jødehat. Men den har hardnet til, og generaliseringer som aldri ville blitt akseptert for få år siden slipper nå til på nettavisenes førstesider. Noen mener dette handler om at man nå tør å si fra. Jeg vil anbefale dem å lese Anders Heger (1) og Ali Esbati (2). Det er i hovedsak tre hindringer for integrering i dag: manglende kompetanse for full tilgang til arbeidsmarkedet blant førstegenerasjons innvandrere (3, 4, 5, 6 (flyktninger) ), hverdagsrasisme (4, 7, 8), sosial og økonomisk (3, 9, 10) marginalisering. Ingen av disse hindringene overvinnes gjennom kamp mot islam som religion. Tvert i mot, det å skape et debattklima der radikale islamister males opp som fellesnevner for alle muslimer, slik HRS gjør, er direkte skadelig for integrering, for ikke å snakke om et overtramp mot mange menneskers integritet.

Det er på tide å legge bort snillismebegrepet slik at det blir mulig å sette de nødvendige ressursene inn i integreringsarbeidet. Om det krever en utvidelse av universelle velferdsordninger som omfatter majoritetsbefolkningen som helhet for å oppnå politisk aksept, så er det en ren bonus.

Referanser

Innledning

1. Aftenposten 31.1. 2001, http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d188948.htm

Historikk og støtte

1. Dagbladet 7.7. 2009, http://www.dagbladet.no/2009/07/07/nyheter/hege_storhaug/human_rights_service/amal_aden/innvandring/7078926/

2. Emberland, Marius: Retorikk og realiteter – norsk menneskerettighetsdebatt på et sidespor? 2005. Oslo: Civita. s33 http://www.civita.no/publikasjoner/dl/19/

3. Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren. 4. 4. 2006. http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=34309

4. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2004-2005. Innst. S. nr. 107 (2005-2006): Vurdering av Vedtak nummer 176, 15. desember 2004. http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2005-2006/inns-200506-107/2/

5. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 ved­rørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1 og 6). Budsjett-innst.S. nr. 5 (2005-2006). Mindretallsforslag nr. 23 fra Fremskrittspartiet. http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Budsjett/2005-2006/innb-200506-005/?lvl=0#a6

Kritikkverdig

1. Klassekampen 18. juni 2009. http://www.klassekampen.no/56198/article/item/null

2. Nyhetsklipp på HRS» hjemmesider, http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=52&tekstid=2676

3. Nyhetsklipp på HRS» hjemmesider, http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=52&tekstid=2677

4. Dagbladet 28.3. 2008. http://www.dagbladet.no/kultur/2008/03/28/530795.html

5. Verdens Gang 28.2.2004. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=216868

6. Dagbladet 10.4. 2007. http://www.dagbladet.no/kultur/2007/10/04/514095.html

7. Morgenbladet 10. 11. 2006. http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=2006111100013&NL=1

8. Hege Storhaug i Dagbladet 27. 3. 2008. http://www.dagbladet.no/kultur/2008/03/27/530676.html

9. Tilsvar til Dagbladet på HRS» sider. 25. 3. 2008. http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=45&tekstid=1654

10. Klassekampen 13. 6. 2009. http://www.klassekampen.no/56182/article/item/null

11. Dagbladet 2. 7. 2009. http://www.dagbladet.no/2009/07/02/nyheter/integrering/politikk/innvandring/hege_storhaug/7007274/

12. Counterjihad Brussels 2007. Blogg-hjemmeside på WordPress. http://counterjihadeuropa.wordpress.com/conferences/counterjihad-brussels-2007/. Blant de andre deltagerne på konferansen finner vi bl.a. fremtredende medlem av det høyreekstreme partiet Sverigdemokraterna, Ted Ekeroth.

13. Dagbladet 31. 3. 2008. http://www.dagbladet.no/kultur/2008/03/31/531050.html, det var ikke Storhaug, men Jens Anfindsen, som da var ansatt hos HRS som deltok.

Verdisyn

1. Stormfronts debattforum 4.3. 2008. http://www.stormfront.org/forum/sitemap/index.php/t-466326.html

2. Wikipedia. Stormfront. http://en.wikipedia.org/wiki/Stormfront_(website)

3. Dagbladet. Magasinet. 22. 11. 2007. http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/11/22/518994.html

4. Stavanger Aftenblad. 10. 4. 2008. http://aftenbladet.no/utenriks/article623300.ece

5. MSNBC 24. juni 2009. http://www.msnbc.msn.com/id/31524854/

6. Christian Science Monitor. 5. 5. 2008. http://www.csmonitor.com/2008/0505/p02s01-usju.html

7. Asianews.it. 25. 8. 2008. http://www.asianews.it/index.php?l=en&art=13056

8. Deegalle Mahinda: Buddhism, conflict and violence in modern Sri Lanka. 2006. http://books.google.no/books?id=4iA2IoBzXXEC

9. LA Times. 8. 3. 1990. http://articles.latimes.com/1990-03-08/news/mn-2807_1_sikh-extremists

10. Robert Fulford i The National Post. 6. 4. 2002. http://www.robertfulford.com/GillesKepel.html

11. Ghoshal, Baladas: Arabization Changing Face of Islam in Asia. I IPCS Issue Brief No 81. August 2008. http://www.scribd.com/doc/6213179/Arabization-Changing-Face-of-Islam-in-Asia

12. Tariq Ramadan. http://www.tariqramadan.com/

13. Femin Itjihad. http://www.feminijtihad.webs.com/

14. Wikipedia-artikkel. Liberal movements within Islam. Godt utgangspunkt for videre lesning. http://en.wikipedia.org/wiki/Liberal_movements_within_Islam

15. AllAcademic.com. Kaleagasi Blind, Peride. «Moslem Democrats a la Christian Democrats: AKP and its new rhetoric» Paper presented at the annual meeting of the International Studies Association, Le Centre Sheraton Hotel, Montreal, Quebec, Canada, Mar 17, 2004. http://www.allacademic.com/meta/p_mla_apa_research_citation/0/7/4/1/2/p74124_index.html

16. Hale, William (2005) «Christian Democracy and the AKP: Parallels and Contrasts», Turkish Studies, 6:2,293 — 310, http://pdfserve.informaworld.com/371027_731340394_714005740.pdf

17. Sheikh, Usman. 2002. Muslims and Society in western Europe: lessons from Bosnia. http://www.opendemocracy.net/faith-europe_islam/article_765.jsp

18. Rahim, Lily Zubaidah: The Discursive Struggle Between Literal and Liberal Islam in Southeast Asia. Austral Policy Forum 06-02A 9 February 2006. http://www.nautilus.org/~rmit/forum-reports/0602A-rahim.html

19. BBC News 26. 10. 2006. http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/6083790.stm

20. Obi Akwani i IM Diversity. http://www.imdiversity.com/villages/global/civil_human_equal_rights/ParisRiots.asp Aksessdato: 2009-07-07

21. Wikipedia-artikkel: Self-hating Jew. http://en.wikipedia.org/wiki/Self-hating_Jew

22. Menahem Wecker i Jewish Currents, mai 2007.  http://www.jewishcurrents.org/2007-may-wecker.htm

23. Wikipedia-artikkel: Female Genital Cutting. http://en.wikipedia.org/wiki/Female_genital_cutting

24. Publisert i Unser Wille und Weg (6) 1936, pp. 309-310, tilgjengelig som en del av Calvin Colleges dokumentasjonsprosjekt for Nazi-propaganda. http://www.calvin.edu/academic/cas/gpa/responses.htm

Avslutning

1. Anders Heger i Dagsavisen 12. 6. 2009. http://www.dagsavisen.no/meninger/article420762.ece

2. Vad händer om det blir för många judar i stan, Ali Esbatis blogg, 15. 6. 2009. http://esbati.blogspot.com/2009/06/vad-hander-om-det-blir-for-manga-judar.html

3. Syed, Hammad Raza og Siri Vangen: Health and Migration: A Review. 2003. Oslo: Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse (NAKMI). http://www.nakmi.no/opplastede_filer/Migration%20and%20Health%20a%20Review_lock.pdf

4. Teknisk Ukeblad. 24. 5. 2006.

5. Myklebø, Sigrid: Innvandrere på arbeidsmarkedet. Arbeid og velferd. 2007(4). Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet. http://www.nav.no/binary/805368916/file

6. Blom, Svein: Integrering av flyktningekohorter. «Må ta tiden til hjelp». 2004. Oslo: Statistisk Sentralbyrå. http://www.ssb.no/ssp/utg/200402/03/

7. NRK Nyheter / Kultur. 28. 4. 2006. http://www.nrk.no/nyheter/kultur/5643368.html

8. Dagbladet. 14. 2. 2007. http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/02/14/491942.html

9. Grødem, Anne Skevik; Olve Krange; Tormod Øia: Fattige innvandrerbarn. NOVA Rapport 16/06. http://www.reassess.no/index.gan?id=11478&subid=0&longFormat=1

10. Sosial integrering i Norden. (Nordisk råds posisjon og oversikt over forskning på området sosial integrering, min anm.). http://www.norden.org/no/samarbeidsomraader/sosial-integrering

Innst. S. nr. 107 (2005-2006)

2 responses to “Ta fra HRS statsstøtten!

  1. Tilbakeping: Artikkel om Human Rights Service « Venstrealliansen. En organisasjon for radikale studenter

  2. Jeg er så lei av disse selvopptatte og arrogante rasister som stadig påberoper seg den norske formen av «ytringsfriheten» for å kunne på en generaliserende måte tråkke ned på minoriteter og samtidig kreve en større vilje til integrasjon av akkurat de som de stadig mistenkeliggjør og diskriminerer.

    Disse rasister(jeg vet at dere ikke liker den betegnelsen)jobber dermed helt bevisst mot akkurat integrering.

    Den norske variasjonen av «ytringsfriheten» er en pervertert instrument for å tråkke ned på minoriteter.

    Det er en stor forskjell om den sterke (majoritet, sjef, foresatte) tar seg den «ytringsfriheten» å tråkke ned på den svake eller om den svake tar seg den «ytringsfriheten» å prøve å tråkke på majoriteten, sjefen eller foresatte.

    Bare prøv dere «ytringsfrihets-talibaner» når dere befinner dere i en sosial underordnet posisjon!!!

    Lykke til.

    At frihet innebærer ansvar må kanskje en stor del av Norges befolkning først lære.
    Og her inkluderer jeg politikkere fra alle partier.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s